Jeg er ikke der jeg burde være i dag, etter et korte besøk hos legen ble jeg sykemeldt ut resten av uka, nyter det å være hjemme uten at familien vet det. Det er så godt at dørene ikke blir flydd ned men at jeg har tid for meg selv, helt alene. Den alene tiden er noe jeg setter pris på, helt stille i huset. Da kan jeg gjøre hva jeg vil. Ikke at det er helt hårreisende saker, men helt enkle ting som jeg gjør når jeg har huset for meg selv. Det er sikkert ikke bare meg som liker å gå fra dusjen helt naken, inn på soverommet, kaste seg ned i rene sengetøy, høre på god musikk og bare slappe av.
Jeg tror jeg har for mye jeg skal rekke om dagen, skole, jobb, møter, kurs og ikke minst familie. Skjønner ikke hvordan noen får skviset inn trening der, men det er hva jeg skal prøve på da, bare bli frisk først.
Er så lei av at alt skal være så perfekt, jeg har ikke en perfekt familie, økonomi eller helse. Jeg tar ikke de perfekte valgene og for all del jeg vil ikke det. Problemet mitt er at jeg føler jeg må det, at familien forventer at jeg lever opp til 100% av mitt potensiale. Men det er et men hva om jeg ikke vil, hva om jeg ser mine evner men det er ikke utfordring nok for meg, hvorfor skal jeg bare lære det jeg er flink til, hvorfor skal jeg ikke utfordre meg selv?
Nei mange valg må jeg ta på kort tid, jeg skal være heldig som nå har valg….
